Malmø Away!

Det er alltid litt lenger til den neste bortekampen, spesielt når det klør i kroppen til en Brannsupporter. Vinteren har vært lang, snøen er hvit og regnet er kaldt. Men hva gjør det? Brann er på vei til det relative nabolaget, Malmø Away. Dit drar også BBØ. Det har vært skrevet meter opp og meter ned om hvordan kamper var. Et av de bedre referatene kan du lese her, Alexander sin blogg, Brannbloggen.

Men vi ser på turen. BBØ sin tur. Skandalene kom og gikk. Vi kom oss frem og vi kom oss på kamp. Og vi kom oss hjem. Dette er historien.

Dagen har vært lang, stressende og travel på kontoret. Det tikker inn meldinger, fra face og fra sms. Vi skal på tur. Bortetur. Etter jobb venter OSL og Gardermoen. På vei utover tekster jeg Broder Åge, “Vi er i Loungen, oppgang E, 300,- penger.” Jojo, det må jo sjekkes ut.

I det bussen ruller inn på flyplassen, tikker det inn en melding. “Kokain, øl og Malibu”, Torbjørn har nådd frem til København og har startet oppvarmingen. Inne på flyplassen passer Norwegian på å melde at flyet er 2 timer og 30 minutter forsinket. Jeg spaner ut Loungen.
– Beklager, men boardingkortet ditt dekker ikke opphold her. Du kan få bli her, for 300,- (Akkurat som Åge sa) Men du kan få sjekke det ut først….
Jeg stikker hodet rundt hjørnet, spaner inn fasilitetene og tar inn gjengen. Jo, dette blir bra.
– Så jeg kan spise og drikke det jeg lyster, til flyet går?
– Jada, det kan du.
– Deal.
Jeg drar kortet og vandrer inn til hopen.

Det skåles. Det drikkes tomt for Carlsberg. Gutta går over på rødvin, prosecco, hvitvin. Venter på at skapet skal fylles opp med øl. De spiser suppe og tar seg chips. Tiden går fort i hyggelig selskap. Vi følte det var godt anvendte penger og gikk relativt bent til gate 16E.

Selvsagt var det ikke Norwegian som stod for turen. Et ikke nærmere kjent Litauisk selskap stod for turen. De hadde ikke helt kontroll på alt, kun rad 1 til 8 fikk servering. Nå er jo ikke turen til Danmark verdens lengste. Plutselig var vi fremme.

Etter litt organisering ble det bestemt at maxitaxi var tingen – men det var litt krøkkete å få ordnet seg en. Etter 2 spanske og en norsk, satt 8 stk i bilen på vei mot sentrum. Det ble drukket øl, det ble vitset og det ble avtalt at “The Old English Pub” ovenfor Tivoli var stedet. En innsjekk, en cowboystrekk senere var man på vei.

Puben var relativt liten, tight, men nok med plass. Brannsupporterne ankom i grupper, en og en. Tilslutt var vi ganske mange. Brannsanger, Bergenssanger og andre sanger runget. Husmusikerne viste ikke hvilken streng de skulle spille på. Men baren var ennå åpen. Lenge.

Jeg våkner dagen etter med smak av hamburger i munnen, bomull i hodet og et rom i kaos. Jupp. Det var fest dagen før. Det var bare å gi gass. Kampdag. Egg, bacon, øl gjør susen. Hooker opp med broder Elvis og Atle og snart er vi på togstasjonen.  En perrong er en perrong er en perrong. Noen dro med rett tog, andre ble stående og vente. Bytte på Kastrup. Dessverre er Malmø et helt annet land og gutta på perrongen ber om legg når vi skal gå på toget til Sverige… Broder Åge ble avvist. Ingen legg med bilder var med. Tur/retur København ventet.

Vår fremskutte avdeling meldte at Triangelen var stedet. Av banen gikk vi og spurte onkel GPS etter veien til Malmø Brewery. Et ølsted for ølhunder. Bingo. Vi var i sonen og kampstart kom bare alt for raskt. Litt rask gange til Malmø Idrettspark og vi var inne. Drøyt 2000 alt i alt. Vi var 63, 57 eller 92 stykker – alt etter hvem du spør. Malmø var en taus gjeng. De hadde litt tromme, men han ble lei og vi eide tribunen.

Selve kampen gikk som den gikk. Malmø best i første og ledet 1 og 2 null før Børven reduserte. Etter det, kunne vi fått uavgjort eller til og med vunnet bataljen. Som mannen sa etter kampen, “Malmø ‘va best på planen, men på lektaren, där vann ni!”

En kjapp retur til København med tog. Planen var en cowboystrekk og middag. Men brune puber har en dragning mot et visst publikum… Oss. Broder Diderik, Robert og Torbjørn slo leir på Jernbanecafeen. En brun innrøykt pub med modelltog kjørende langs veggen. Plutselig var det tid for middag og vi måtte bytte lokale.

Middag blir inntatt her og der. Vi spiste på “Reef ‘n Beef”, maten var god. Lokalet litt kaldt. Vi trakk tilbake til puben og hele Bergen kom. En fantastisk kveld med avslutning. Jeg er ikke 18 lenger og må trekke meg tilbake. På vei ut, får jeg det klassiske spørsmålet av broder Kjetil, “Kan broder Torbjørn få skiene dine?” Den mest naturlige svaret var, “Ja”

Neste dag… Den gemene hopen drar seg til Kastrup og hjem til Norge. Jeg og noen utvalgte sjeler blir igjen. København er en fin by. Litt senere, etter å ha sjekket ut appen “Groundhopper” finner jeg at FC Nordskjælland skal spille FC København. Farum. 37 minutter unna. La gå.

Det blir som å se Stabæk borte. Forstadstog. På vei ut på landet. Vel fremme i Farum, prøver jeg å snakke med politimannen, “Har dere en pub her, fotball, øl?” Min stemme er som et sløvt sandpapir. Han bare smiler, “Jeg måske forstår ingenting”. Jeg bare går videre. Sjekker ut Farum. Det er bare en rundkjøring med et bakeri og en pizzasjappe. Ingen pub. Ingen ventepils.

Plutselig ser jeg 5 politmenn i front av et tog supportere. Politimenn rundt og 4 politimenn bak. Det er FCK supporterne som er på vei til kamp. Jeg tusler bak. Slipper å spørre etter vei til stadion. Finner frem, finner billettluken og ordner meg inn. De har øl og pølser på stadion. FCK stiller med et tusen supportere. Med tromme. Hjemmelaget stiller med 15 supportere med tromme og ropert, og da er jeg snill. Tragisk. Mer øl. Kampen tar til. FCK er best i første omgang, men får det ikke til. Ståle har pipestemme, selv når han blir sint. I andre omgang kommer FCN mer med. Scorer 1-0 og siden svarer FCK, kampen ender 1-1.

Jeg toger til byen, jeg henter bagasje og toger til Kastrup. En helg er over. Kanonfotografen var ikke med. Men disse deltok. Det har vært Malmø Away!