Har du sett ham?

Det tikket inn en melding på mobilen:

God morgen, Mr. President. Ditt oppdrag, om du skulle velge å akseptere det, involverer å finne, oppsøke og ta kontakt med agent Eriksen. Du kan selv velge hvilke medlemmer av BBØ som medlemmer til ditt team. Du har dagen i dag til rådighet. Treffet må skje på et offentlig sted. Du vil få detaljene presentert på Furuset T-Bane av agent André. Som alltid, skulle du eller noen medlemmer av ditt team bli fanget eller avslørt, vil Erna, Brann og Bergen avsverge seg noen som helst kjennskap til deg eller ditt team. Denne meldingen vil ødelegge seg selv om fem sekunder. 

Dette er den dagen. Hr. Eriksen. En populær, men unnvikende karakter. Svak for Brannsanger og lag som kler seg i rødt. Jeg sjekket med Frk. Face Book. Sannelig, hadde ikke Hr. Eriksen informert om BIK og ishockey. På Furuset. Jeg ante straks en sammenheng. Jeg koblet agent Åge og agent Geir på saken. Agent Tippe og agent Emilsen ble tatt for TV-titting og kunne ikke komme fra godstolen. Uavgjort!

I god agentstil, ankommer vi Furuset til ulike tidspunkt. Jeg går ut av T-banen, opp trappen og opp til busstoppet utenfor Furuset Senter. En mann står med ørepropper, svakt lutende, ser bedrevitende. Ser lenge på meg. Jeg letter på hatten.
– Hei, har du sett ham?
– Hvem da?
– Hr. Eriksen, han sa han skulle være her…
– Jeg kjenner ikke hr. Eriksen.
Mannen løy, selvsagt. Jeg også kunne spille dette spillet. Jeg forsøker en finte.
– Javel ja, Hr. Eriksen, sa han skulle på ishockeykamp.
Jeg lot det siste ordet henge i luften og han så lenge på meg.
– Så du lurer på hvor Furuset Forum er?
– Jeg lurer ikke på det, jeg søker…
– Hr. Eriksen. Jeg fikk med meg det.
– Ja?
– Ishallen, den ligger opp til venstre, bak bygget, forbi parkeringsplassen.
– Takk.
Jeg blunket fortrolig til mannen, men han så bare dumt på meg.

Jeg gir et diskret tegn til agent Åge, sammen går vi mot Forumet. Utenfor venter agent André.
– Hei.
– Det var ikke det hemmelige passordet…
– Nei?
– Vet du ikke det hemmelige passordet?
– Var ikke det forrige uke?
– Nei, alltid nytt passord.
– Javel, og det er?
– “Pølse i vaffel”
– “Pølse i vaffel”
– Godt, har du info om objektet, Hr. Eriksen?
– Objektet har samlet inn info om denne eventen, Hr. Eriksen har involvert og invitert mange kjente individer i den såkalte “Øst-kretsen” til dette sportsarrangementet: Furuset vs BIK.
– Interessant. Men er han her? Har du observert ham?
– Nei.
– Godt, vi entrer premissene. Hold øynene åpne. Se i kroker, kriker og under bordene. Ser du ham, ikke ta kontakt direkte. Vi gjør det samlet. Forstått?
– Forstått!

Sammen går vi inn de doble dørene. Vi spaner på brusautomaten, på premieskapet. Ytterdøren er også i fokus. Vi svinger innom cafeen. Jeg ville ha kaffe og stiller seg i kø. De andre følger etter.
– Kaffe og en vaffel.
– Kaffe og vaffel, 30 kroner.
Agent Åge hermer og det hele gjentar seg. Agent André ser seg litt rundt, bøyer seg mot disken og hvisker mellom sammenbitte tenner:
– “Pølse i vaffel”
– Sa du pølse i vaffel?
Agent Andre holde fingeren for munnen. Diskresjon. Kassadamen trekker på skuldrene og tar en vaffel med seg bort til pølsegryta.
– Har du sett ham?
– Hvem da?
– Ikke gjør deg til. “Pølse i vaffel”!
– Jeg holder på. Men hvem er ham?
– Hr. Eriksen. Jeg ser etter Hr. Eriksen.
– Nei, jeg har ikke sett ham i kveld.
André får sin pølse i vaffel, kommer over og brifer oss. Det er klart at objektet var ventet, at han er kjent og at de har sett ham før. Kanskje han er i lokalet allerede?

Vi går inn i ishallen. Den er stor, lys og fin. Ganske bratt tribune. Speaker har den store spillelisten med puddelrock fra 80-tallet. Vi spaner lokalet, men objektet er ikke å se. Vi finner noen diskrete seter og tar plass.

Nivået er ikke all verden. BIK har verdens verste Power-play og klarer ikke å sentre skikkelig. Et sekund før første periode er omme, scorer Furuset. Greit nok. I første pausen tråler vi lokalet. Objektet, Hr. Eriksen, er ikke å se. I andre periode tar BIK tak, spiller mer rett på mål og vinner perioden 3-1.

I den andre pausen prøver jeg meg mot gymsalen. To jenter selger billetter til håndballkampen som skal straks begynne.
– Hei
– Hei, skal du ha billett?
– Eh, nei. Jeg ser etter Hr. Eriksen…
– Hvem?
– “Pølse i vaffel”!
– Nå skal du roe deg litt ned mister…
– Hr. Eriksen, har du sett ham.
– Nå skal du ta vaffelen din, pølsen din og stikke. Se etter Hr. Eriksen et annet sted, før jeg roper på vakten.
– “Pølse i….”
Den ene av jentene reiser seg, jeg tar cuet og går. Intet objekt og ingen “Pølse i vaffel”. Dette ser ut som et veldig vanskelig oppdrag.

Inne i hallen begynner periode 3. Etter 10 minutter utligner Furuset. Kampen vipper. Og det blir igjen klart at dette ikke akkurat er Get-ligaen. Noen av hockeyreglene er diffuse. Når er det overfall, når er det fair play? Det virker som vill gjetting. 5 minutter før slutt setter BIK inn 3-4 og det ser nervøst ut. Siste minuttet tar Furuset ut keeperen. Det er Power-play mot BIK sitt mål. Så roter de det til. BIK stjeler pucken, holder den oppe og en løper før satt inn 3-5, sekunder før slutt.

I det BIK klappes av isen, avblåser jeg oppdraget. Objektet, Hr. Eriksen, er ikke til stede. Etterretningen har vært falsk og dårlig. Vi har agert på råtten info. Vi er ennå undercover. Vi er ennå ikke blåst. Jakten på Hr. Eriksen går videre. Neste gang, finner vi ham. Jakten fortsetter. Søket ble dokumentert av agent André.