Drømmen om Brann

Det var en gang. Enkelte vil si det var så sent som forvinteren 2014, andre sa det var så tidlig som advent, noen sa det var i november. Uansett; jeg var der, du var der, du så det på fjernsyn. Du så når vi våknet opp fra søvnen. Du så et tafatt lag, et lag ved navn Brann, løpe rundt på plasten på Nedre Eiker. Det var alt de gjorde. Løp. BBØ åpnet øynene og så. Drømmen var blitt et mareritt.

Som kaptein Smith på Titanic, hadde vår egen styrmann Norling, tviholdt på egen kurs. Full fart fremover, full tillit til egne evner. Drit i eventuelle isfjell som måtte dukke opp. Selv om isfjell ble meldt, raka vegen. “Alle” så at Brann ville treffe kritisk masse og synke. Som båten fra Belfast, traff Brann isfjellet i form av dårlig spill og resultater.

Lik Titanic, sank Brann ikke direkte når de hadde krasjet med undergangen. Brann lå stille på tabellen og tok inn vann. De siste krampetrekningene mot Sogndal og Haugesund var liket som feis. Brann gikk under med Mjøndalen, men vi var dødsdømt lenge før første ball var sparket på Nedre Eiker. Jeg håper evalueringen finner årsaken, lapper Brann-skuta og gjør den sjøklar til en turbulent seilas i 1. divisjon.

Selve spillet var tragisk, det dveles ikke ved. Noen stikk kan deles ut til Brann og Bataljonen vdr. tildeling av Billetter. Jeg savner klare retningslinjer for fordelingen. Jeg opplevde her at det ble hver mann for seg selv, at noen supportermiljøer fikk billetter og andre ikke. Det er ikke greit å være Brannsupporter, bo andre steder enn i Bergen og skaffe seg billetter til attraktive kamper.

Så til kaoset på tribunen. At idioter skal fly rundt med tildekkede ansikter, kaste bluss, gjemme seg bak andre supportere, kaste knallskudd, kaste flagg og skjerf, ja – kaste det de kom over: Dette er ikke artig. Engasjement er bra, men slik mobb kan godt bli hjemme.

Jeg gikk til sengs onsdag og sov urolig. Selv om hodet sover, drømmer hjertet.

Jeg sier det til dere venner, la oss ikke dvele i desperasjonens dal .

Og selv om vi møter problemer i dag og i morgen, så har jeg fremdeles en drøm. Det er en drøm dypt festet i Bergen sine fjell, hus og fjorder.

Jeg har en drøm om at en dag, vil dette laget reise seg og leve ut den ekte følelsen i vår sang: “Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde, Sorgen forgik meg paa Ulrikens top”.

Jeg har en drøm om å være fri fra sorgen. Ikke bare på Ulriken, men også på Fløien og på Løvstakken. Ikke minst vil jeg være fri fra sorgen når jeg ser Brann vinne på Stadion.

Jeg har en drøm om å kunne komme til Stadion, være på Stadion og dra fra Stadion som en glad mann. Jeg drømmer om en dag da NFF dømmer rettferdig, alle lag spiller god fotball og at Brann herjer på banen.

Jeg har en drøm om gode supportere, som synger, som heier, som roper, som støtter vårt kjære Brann. Fantastiske supportere som driter i hvor du kommer fra, hvor du skal, legning, hudfarge eller religion. Støtter du Brann, er du en av oss.

Jeg har en drøm i dag!

Jeg har en drøm som sier at Brann vil cruise igjennom 1. divisjon. At små barn vil vokse opp som glødende Brannsupportere, at voksne menn tar med seg sin pasjon på Stadion. At nye supportere kommer til. At laget vokser på vår tiltro. At spillere og supportere går sammen. Vi er Brann.

Jeg har en drøm om at Brann vil vinne på alle baner, mot alle lag. Jeg har en drøm. Sammen, supportere og spillere, vil vi løfte frem vårt Brann til nye høyder.

Jeg har en drøm. Og den begynner i 1.divisjon.

Vi ser fremover. Takk til Martin LK. for inspirasjon. Neste punkt på den sosiale kalenderen er fyrebordet. Siden blir det ny sesong neste år. Høddvoll, Bryne Stadion, DnB Arena, AKA Arena… Det er bare å pakke snippsekken. Vi drar i gang igjen – Bildene er som alltid av Kanonfotograf André.