Comeback på Ullevaal

Skremselspropagandaen så ut til å virke. Tsk tsk tsk. Si nei til mingling mellom supporterne. Det kunne jo bli farlig, det kunne jo bli drukket øl, det kunne jo blitt sunget. Men neida, segregering er tingen. Du går dit, de går dit. Nåde deg om du ikke oppfører deg.

BBØ slo opp teltet på Sir Winston og satte seg rundt leirbålet. Vi delte gode historier, smil, noen øl og noen sanger. Det var riktig trivelig. Men kampen venter på ingen. Ei heller oss.

Vi kommer oss på banen, ingen politier, ingenting. Vi nyter medbrakt og frakter oss selv oppover mot Ullevaal. Når alt er så rolig, tar vi en Mandela og går stille av på Ullevaal. Vi driter i Berg, segregering og fanesaker. Vi spaserer rolig til Egon og blir med i den siste for-festen før avspark.

Vi stiller oss i kø som kyr. Vi lar oss tafse på av tyttebærpoliti. Vi trykkes sammen. Inn, inn på stadion. Høyt opp. Engen blusser rødt og vifter med røde flagg til vår ære. Brann returnerer komplementet. Høyre back Vindheim serverer ballen til Zahid, litt finter og upresset løping: 1-0. Orlov får sjansen til å heade like etter. Sånn passe, retur i nettveggen. Marcus Pedersen fyrer fra distanse, midt på mål, keeper bokser over til corner.

Så kløner Barmen på midtbanen, blir fraløpt av Eliteserien sin toppscorer, Kjartansson. 2-0. Joda, kvelden var såvidt begynt. Fredrik Haugen slår et nydelig frispark over muren og ballen sniker seg inn langs stolpen. 2-1. Like etter får Haugen sjansen igjen, defleksjon og keeper slår til corner. Første omgang ender med kjempesjanse til Engen, pausen kan ikke komme fort nok.

Andre omgang starter relativt kjedelig. Etter 22 minutter spiller Engen ball, åpner opp forsvaret til Brann. Mojsov er ute av posisjon, de løper igjennom. Skudd på Pjotr, retur og ballen kommer igjen til Kjartansson. 3-1. Der gikk toget, tenkte jeg.

Brann ser sløve ut. I det 80 minutt slår Vindheim frispark inn fra høyre mot venstre. Inne i feltet får Hanstveit ei lang tå på ballen. 3-2. Hm. Hederlig tap også nå, tenkte jeg. Så ser Brann til å komme ut av dvalen. Sævarson får sjansen, skyter over. Etter litt klabb og babb blir det corner. Inn kommer ballen og hvem andre enn Sævarson klinker den i mål. 3-3

Fra tap, til hederlig tap, til uavgjort. Et comeback fra dødens. Jeg var langt nede. Nå fløt jeg punch-drunk på stadion. Det var så over. Lufta hadde gått ut av meg. Brann har nå moral og løfter seg bort fra tap. Nå kan Molde bare komme. En stor takk til kanonfotograf André for foto og godt humør!

Et comeback på Ullevaal!