Kakkmaddafakka!
10 år uten seier. 10 forskjellige lag. Det er mellom ørene det sitter. Dommeren har blåst. På tavla står det 3-1. Innsats vs Fomlesen United. Ekte Lidelse Har Et Navn: SK Brann. Jeg har sett det før. Jeg vil se det igjen. Og igjen. Og neste serierunde er kun om få dager. Hva er det med Brann og bortebane? Latterlig konsept!
BBØ sine mest trofaste var samlet rundt langbordet på Joes, vi ble bare mer og mer lang i trynet ut over kvelden. Sogndal kjempet og Brann sleivet. Det var ikke Sogndal som var direkte gode, det var Sportsklubben som var elendig. Slaur i pasningene, få løp og tapte dueller. Og hver corner imot, var en målsjanse til Sogndal.
Selvsagt var det Karadas. Corner og en null. Fakiri taper duellen og Brann var aldri i nærheten. Med nervene i høyspenn drar Brann seg igjennom omgangen uten at det blir farlig og målsjanser for bortelaget.
5 minutter ut i andre omgang får Sogndal frispark utenfor 16. Muren står skjevt, for langt unna ballen og keeper Mohus står seriøst feil plassert i mål. Selvfølgelig får Mane godt treff på ballen, den går over muren, utenfor Mohus sin rekkevidde og 2-0.
5 senere får Grønner rødt kort. Klasse! Idiotkort i første og greit kort i andre gir rødt. Med 10 mann på banen kjemper brann litt hardere. De er bedre med 10 mann enn med 11. Men det vil seg liksom ikke.
I et øyeblikks desperasjon legger presidenten igjen et veddemål med Norsk Tipping, 250 i odds på borteseier på stillingen 2-0. Mirakel har skjedd før. Men ikke på Fosshaugane.
Presisjonen er ikke til stede. Ved å løfte laget høyere er Brann sårbare for kontringer og i sluttminuttene får Mane heade ballen upresset i mål. 3-0 og det går mot rekordaften på Campus.
På overtid klemmer Amin til, skikkelig sideskru på ballen og redusering for Brann. 3-1 og det var liksom det. Irritert. Og torsdag venter Start på Stadion. Halve laget skadet, halve laget ute med kort. Det vil bli interessant å se Monsamjelden igjen og jeg gruer meg til kampstart.