Branntrusa

Det er lørdag. BBØ har trukket mot sentrum. Det er kamp på stadion og opplevelsen skal lides i fellesskap. På TV. På pub. Det kjøres opp med burger og annen amerikansk mat, vi drar mot O’Reillys og møter hele Fotball-Norge – alle spiller alle. Snart er det vår tur. Brann sin tur.

Sakte forlater de andre åstedet. Noen Haugesundsupportere henger igjen, men matchen kan ta til. Fjernsynet melder om 9000 på Stadion, men det er kanskje et vel optimistisk anslag. Tomme seter florerer. Men hva skal man gjøre, det er kun dager til 16.mai og da skal «alle» på kamp og da gidder de ikke gå helgen før. Stig er i byen for Holmenkollstafett og blir med på pub for å se kamp.

Kampen er kjedelig. Molde har spillet og Brann virker litt ustø bakover. Vi biter negler og har lite å klappe for. Men så skjer det. Corner og klarering ut i feltet, der står Ruben og klinker til, 1-0. Observasjon, alle på Molde heter Brunvoll. Brunvoll tar corner, Brunvoll header og Brunvoll skyter over. Han var en kåt kødd, denne Brunvoll.

Men hvor lenge var Brann i Paradis? 4 minutter. Molde gjør et mønsterangrep, ned langs vingen – midtforsvaret ser på ballen og glemmer spissen, 1-1. Pause. Argh. Jeg har følelsen av at resultatet vil stå seg.

Aner du hvor overtroisk en supporter er? Om jeg har på meg denne buksen, drakten, smykket, skjerfet… Da vinner Brann. Om jeg har med meg skjerfet og har det i veska, men ikke har det på meg, vinner Brann. Når jeg hadde på meg den drakten, tapte brann. Om jeg gjorde slik, tapte Brann. Tankene kverner på puben.

Om Brann ikke scorer, så går jeg i baren. Da scorer de alltid. Om ikke Brann scorer, går jeg på toalettet, det er bankers. Alle tegn blir gjennomgått, er et noe vi har glemt? Har noen jinxet kampen? Alt blir gjort og geniet fra nff blåser for 2. omgang.

Et lite stykke ut i andre omgang, Bjarte hadde trukket seg tilbake til baren, til toalettet. Kampen gikk ingen steder. Det var 1-1 og lite fremgang i Brann sitt spill.  Inn tikker det en SMS: «Forferdelig svakt dette…. Er vi ikke bedre???»

Selvsagt. Jeg har ikke før lest meldingen, så kommer innlegget og Grønner tupper den i mål. Brann leder. Jubelen står i taket. Bjarte sier at han tok en for laget og Brann scoret. Dette trenger da ikke forklares?

De overvintrende araberne ser storlytt på oss, er det sånn supportere oppfører seg? Det snakkes om Huseklepp, om Djerv 1919, Vidar, Haugar og fotballen generelt i Haugesund. Det skåles og det drikkes.

Kampen har bikket Brann sin vei. Molde har mye av spillet på banen, men de skaper lite. Brann prøver seg igjen og igjen. Orlov har alle sjanser sin mor og blåser den. Nervene begynner å bli tynnslitt. Skal vi miste det på overtid, en gang til?

– Jeg tok ikke Branntrusa på meg i dag?
– Hva, glemte du den?
– Ja, den var på vask. Lillian sa at Brann hadde jo tapt, når jeg hadde den på så…
– Så du gikk uten?
– Ja.
– Men jeg har den på.
André viser trusekanten
– Få se da – det er jo den jo.

André viser frem trusekanten en gang til. Brann får frispark og ballen slås langt inn i feltet til Molde, Acosta slår tilbake til Orlov som kontant støter ballen i mål. BBØ reiser seg, synger, jubler. Nabobordet prøver å være diskret, de filmer oss. Vi hopper. De Knuser André, de kysser den hellige branntrusa. Den har gitt oss seieren.

– Se da!

Jubelen har ikke før lagt seg, før Brann prøver igjen. Lang ball til Orlov, Nouri kommer til venstre og fosser frem mot boksen. Braaten har tatt løpet fra egen 16 og setter innlegget i mål. Da Capo, rable gal. André blir overfalt igjen.

Kampen ebber sakte ut. Deilige 3 poeng til Brann. Flotte mål. Det gir mersmak. Og neste kamp, så er Branntrusa vasket og klar til alle mann. Sandefjord neste! Takk til kanonfotografen.