Og vi tok toget til Drammen
Skisesongen er godt i gang og det er VM i skiskyting i Holmenkollen. Likevel har geniene i nff bestemt at eliteserien skal sparkes igang før vårsola i bakkane blenkar. Norge starter serien før Sverige, enda svenskene skal til Frankrike og Høgmo blir hjemme for å studere hva som egentlig er en spiss… Nu vel, en digresjon. Det er kaldt. Det er vinter og det er seriestart. Det ville vært løgn å si at jeg ikke har ventet på denne dagen, all annen fotball enn Brann sin fotball er jo kun en kuriøs interesse. Det er litt tidlig, men snart, snart løper de ut på banen.
Øst trommer sammen troppene. Vi kommer fra bydelene, fra sentrum og fra periferien. Fyrebilen fra Hemsedal var på vei. Vi drar inn til Cafe Fiasco, forsiktig varmes det opp mot Fyretog og destinasjon Drammen. Praten går forsiktig om spillere. Om at dette er eliteserien og ikke OBOS-ligaen. Ingen vil jinxe dette. Brann er tilbake og Øst er med som nissen på lasset.
Vi ramler inn på togstasjonen. Etter mye om, litt mer men og sånn der, får folket løst billett og plutselig er vi på toget. Turen går pent. Det er artig. Vi har konduktøren fra helvete, det vil si… En Godset supporter, som insisterer på å prøve å erte oss med kirkemusikken de kaller fotballsanger. Unni sa det poetisk, “Det er synd du holder med feil lag, du er jo en slik pen-is…”
Vel fremme i Drammen bærer det over broen med sang, skjerf og taktfast gange. De få som er ute, myser litt på oss. Øst har landet i Elvebyen. Vi finner kjapt frem til Unique og treffer andre venner, brannfans og kjente. Det er lenge siden sist. Det skåles, det synges og det ropes. Det tar nesten av.
Litt ut på ettermiddagen viser tv’en at vinteren er til stede. Det gås i VM. På ski. Med gevær på ryggen. Selv innbarkede fotballsupportere blir litt Norgesvenner når en nordmann spurter mot mål i et verdensmesterskap. Det er ikke ofte verdensmesteren blir hyllet med Brannsanger.
Vel fremme på Gamle gress, eh – gamle plast får de fleste komme inn. Det er bare politiet som vil sjekke og snakke med enkelte av BBØ’erne før de går inn. Men i Drammen kan man snakke seg inn i problemer og ut av problemer like lett som fot i hose. Inn kommer alle.
Selve kampen er et kapittel for seg selv. Elegante pasninger fra Godset gir 1-0. Tabber gir 2-0, likevel. Det var ikke helt håpløst. Rett før pause ser Huse lyset, vender av en mann og legger ballen i mål. Livsviktig. 2-1 til pause. Etter hvilen er Godset millimetere fra å gjøre 3-1, men det vil seg ikke. I stedet velger de nevekamp og røde kort. Rett etter, setter Orlov inn 2-2 med skulderen. Joda. Poeng i Drammen.
Debuten er vel overstått. Samme resultat som ifjor i premieren. Likevel, jeg føler meg bedre i år enn i fjor. Vi får se hvor lenge skuta bærer. Brann har fått en vanskelig start på sesongen, men alle poeng skal spilles for. Det er ikke over før den feite dommeren blåser i fløyta for siste gang, en gang i november.
Som alltid, kanonfotografinnen og kanonfotografen var med. Og disse ble avbildet. 🙂
