Kadettangen

Mandagen sleper seg avgårde på kontoret. Epost etter epost. Møte. Så er det lunch. Kun timer til avspark. Jeg parkerer pc’en i skapet og løper til bussen. Jeg skal dra fra Fornebu til Prammen, møtestedet i Sandvika. BBØ sentralt holdt fort på Cafe Fiasco, men det ville bli en omvei for meg.

Bærum er en merkelig kommune, Sandvika er den største tettbebyggelsen i Norge som ikke er by. En særegen måte å erklære at man er en gjeng bønder.

Bussturen går raskt, jeg suser snart innover med nsb. Ut fra stasjonen, ned til høyre, så til venstre, langs elva. Der finner jeg Prammen. Mange BBØ’ere har funnet veien. Hyggelig gjensyn. Det skjenkes øl. Det skåles og det synges. Dette lover bra.

Dagen er varm. Jeg angrer litt på valget av langermet trøye, det føltes klamt. Skulle gått i kortikk! Ut av intet skyer det over. Det lyder et tordenskrall i det fjerne og med ett er himmelen grå. Slusene åpnes og det øser ned. Vi sitter under tak og lurer på hvor lenge dette skal stå på. De lokale mener det vil gi seg innen timen. Og vips – timen før kampstart var solen atter hos oss.

Jo nærmere vi kommer kampstart, jo flere blir vi. Det koker over av Brannsupportere. “Alle” er her. Halv går vi nedover mot Kadettangen, hjemmebanen til Bærum Sportsklubb. En plastbane, vakkert dandert nedenfor Sandvika, mot Kalvøya.

Køen er kjempelang. Jeg møter kjente, ukjente, venner og andre som ikke kommer inn. Alle billettene er utsolgt. Trist, men sånn er det. Forhåndsbestilling gjelder. Også her. Dessverre. Vel inne på stadion blir jeg skeptisk. De har en diger Jesus-statue utenfor, spiller de på lag med høyere makter?

Selve kampen er lite å skrive hjem om. Det var en daff førsteomgang. Om et fotballag i verdenshistorien skulle fremlagt en liste over de mest fantastiske daffe og sløve førsteomganger i løpet av 2015 så vil SK Brann være høyt oppe på denne daffe listen. I pausen kom statsminsteren over og sa hei. Det var hyggelig. Godt at en ekte supporter sitter ved kongens bord og som ikke er redd for å vise det.

Laget våkner først i andre, men det hjelper liksom ikke. Det er Bærum som scorer først. Demidov timer sitt opp-hopp på corner helt ræva og det står 1-0. Så trykker og trykker Brann, uten at de helt store sjansene manifesterte seg. På overtid kommer utligningen. Lang ball, stuss av Karadas og et kunstverk av en flikk fra Pedersen: 1-1!

Det er en utslitt og matt gjeng som vandrer ut i natten. Utligningen var et antiklimaks. Vi forventer mer. Men kanskje laget ikke er bedre? Nuvel, det er snart kamp igjen og det er håp i hengende snøre. No Køyre Me! Disse var med, Kanonfotografen foreviget det som skjedde og ikke skjedde 🙂