Lang dags ferd mot natt
Telefonen ringer, det er sent torsdag, det er Kjetil.
– Du, vi drar til Stadion den 16!
Jeg tenker et kort sekund.
– Selvfølgelig, har du bil?
– Det kan ordnes…
– Leie?
– Selvsagt.
– Hvem andre er med?
– Diderik?
– Ja, han sa han hadde lyst.
Jeg kobler inn konferansetelefonen, ringer Diderik og orienterer om tingenes utvikling.
– Jeg er med!
– Skal vi kjøre i natt!
– Slapp nå litt av da, jeg tenkte tidlig, ikke før fuglene fiser!
– Enig!
– Hva med klokken 06:00.
Kjetil gir seg ikke. Han vil avgårde tidlig.
– Du, det der var litt. Tidlig.
– Kompromiss, 07:00?- Nja, hva med 06:30?
Diderik rensket halsen.
– Jeg stemmer for klokken sju.
– 06:30
– Kompromiss på kompromisset, du henter meg 06:45 og Diderik etterpå?
– Deal!
– Deal!
Lørdag, klokken 06:43 piper det i telefonen. “Din pirat-taxi står utenfor og venter…”, jeg svarer kjapt og tar på meg klærne. Det er kampdag! Ute venter Beatrice, vår vakre sorte BMW og blysålen fra Minde: Tippe! Presidenten roper shotgun og tar plass som co-pilot. Ut på ringveien, wroom wroom. Noen minutter senere har vi beveget oss til beste vest og plukker opp baksetesjåføren. Tippe blir guidet igjennom Majorstuen, Skøyen og ut på E18. Hønefoss, her kommer vi.
Spillelisten er klassisk nok seiersoppskriften fra Haugesund. Det er rock, det er growling og det er god stemning. Vi gjør god fart. Hønefoss kommer og passeres. Bai bai E19, hallo Rv7. Gol neste. Bildene av skiltet til Tuppeskogen blir tatt og videresendt til Bjarte.
Vi spoler forbi Krøderen, drar igjennom Hallingporten, suser forbi Bjørneparken, passerer kjapt Nesbyen og Gol. Vi er plutselig i Hemsedal før klokken er 10. Bygda er stille. De er nysgjerrige på Hemsedalburger. De later som de er åpen, de bare koser seg før de fyrer igang ovnen. Selv om de ikke er åpnet, kan de sveive igang en toast. God service. En kaffe og en pose boller senere er vi på veien igjen.
Inn fra venstre kommer Tippe sine erfaringer med rock i randsonen, her er Babymetal med “Gimme Chocolate!”
Presidenten kobler til sitt mirakuløse treskverk av en telefon, “The Special One” og gjør et tappert forsøk på å holde oppe stemningen med schlägers fra tidenes morgen. BMW Rebecca flyr over fjellet. “Hei”, sier E16 og vi svinger til venstre. Vi kaster et kort blikk på Borgund stavkirke før vi stuper inn i den lange Lærdalstunnelen. Det er trailere, det er turister, det er blå lys og oransje lys. Det går s-a-k-t-e… Swish og vi er igjennom.
Hallo Aurland, hallo Aurlandsfjord, hallo turister og hallo Flom. Og så er alt bak oss. Det regner. Vi kjenner når vi er tilbake. Vi er på Vestlandet. Det er da det skjer. Spillelisten til Presidenten drar en Rai Rai! Dvs. Vinsjan på kaia. Og jada, han kommer ut av skapet og tilstår: han liker trønderrock. Tippe vil selvsagt toppe dette. Opp med egen telefon, “hør her”, dette er greier. På kommer The Trusefukters, “Ingen fest uten skinnvest!” Joda, det synges med…
Kongen i baksetet har jo sine guilty pleasures han også. “Europe”, sier han bestemt. De har ny plate ute. Og den er bra. “Du mener, “The Final Countdown” og hele pakka?” “Jadda, men den er bra altså. Litt sånn, Deep Purple-aktig groove…” Spotify graver frem Europe og “War of Kings” Og joda, de har noe for seg denne gangen.
Mens vi snakket musikk og band nærmer vi oss radig Bergen. Diderik bemerket at dette var dagen da Dio vandret. På kom “Holy Diver” og Metallica sin hyllest “Ronnie Rising Medley”. Voss kom og dro. Bulken og Hamlagrø like så. Fem over ett slipper vi av første mann i Bergen. Det hadde gått kjapt. Kudos til Tippe, Blodstrupmoen sin Vestlandske fetter! Det ble besøk, pub, tur opp Stoltzen og besøk.
Det dro seg mot kampstart. Presidenten søker opp Pels, Diderik, Elvis, Åge, Robert og Atle – BBØ fyrer på tur. Det er klart for kamp på stadion. Det er 16. mai og dette er vår dag. Over 17.000 på tribunen og verdens mest nøye vakt ved inngangen til supporterfeltet. “Du slipper ikke inn uten billett!” “Ikke du heller!” “Du, gå rundt!” Dette blir positivt, tenkte jeg.
Larsen gjør greia si. To ganger. Så blir det litt passivt. Noen sjanser til Nest. Og et par gigantiske til Brann. Pause. Så tror Nest. De gjør 2-1 og 2-2. Brann prøver, men det blir med det meste. Noen minutter før slutt slenger de frustrasjonen ut: “Norling må gå!” Det Brann viste i dag var ikke godt nok. Status er 5 uavgjorte, 1 tap og 3 seire. Det kan bli en lang sesong.
Litt matte i blikket stiger vi inn i BMW Rebecca. Først til Åsane med en passasjer, siden mot Øst. Første delmål: Kebab på Voss. Kebaben var ikke noe særlig. Den fylte opp i magen, men ikke noe mer. Over Vossevangen og inn i natten.
Krigshistorier blir utvekslet. Nachspiel og drøye damer. Latteren sitter løst. Ingen vil snakke om kampen. Tippe vinner kampen om den beste party-sangen: Iah Iah Iah Iah Oh. Denne sangen skal med på neste Fyrebuss! Bytt ut verselinjen “Hey Babe River” med “Richard Norling” og så kör vi!
Milene flyr når alsangen rår og latteren sitter løst. Det er stor moro. Jodling blir en greie. Kleine Heine og Polkabjørn kommer på, “Romsdalen, Norges Tyrol”. Men det er Fritzl Lang som er Jodlekongen, sjekk dette klippet, 0’33 ut kommer den deilig usynkrone kongen over alle jodlekonger:
Det kjøres igang en ny linje: One hit wonders. Det kommenteres, synges med og nye tekster lages på stedet. Det er spesielt galgenhumoristisk med på Bobby McFerrin sin store Schläger: Don’t worry, be happy:
Her är en liten song jag skrev
Du må jo sjunga den poeng for poeng
Spel Bollen – Nu kör vi!
I alle liv – har vi problemer
Spelar du inte bollen -är du ful i knollen
Spel Bollen – Nu kör vi!
(Spel Bollen – Nu kör vi! Nu)
Spel Bollen
Nu kör vi!
Spel Bollen – Nu kör vi!
Spel Bollen
Nu kör vi!
Spel Bollen – Nu kör vi!
Det er sent da vi svinger inn til Tigerstaden. Mange timer senere, mange gode øyeblikk og en frustrerende kamp senere er vi tilbake. Nå kan søttendes bare komme. En stor takk til Diderik og Kjetil for kjempeartig reisefølge.
