Fyrebussen taper aldri!

Det var vanskelig.
Det var ikke lett.
Det er bortekamp med SK Brann i Skien.
Brann sin borteform skremmer ingen. Selv Radøy/Manger, som ikke klarte å stille lag mot Årdal og risikerer å bli kastet ut av 3. divisjon, ville tatt en hjemmekamp mot Brann på strak arm. Odd gledet seg, 3 røde poeng var på tur.

Vervingen til Fyrebussen gikk sakte. Veldig sakte. Verken trusler, lovnader, gullerøtter eller pisk hjalp. Bussen ble ikke fullbooket. Det er lettere å forføre en jomfru på bedehuset, å sjekke opp en nonne eller bli med på en trekant på hotellrommet til en delegat fra Rogaland under Krf sitt landsmøte; enn å få BBØ’ere til å bli med til Skien i 2013.

Når så den halvtomme listen var komplett, kom avmeldingene. All verdens unnskyldninger ble bragt til torgs. På sms, fjesbok, epost og jungeltrommer. Jeg hørte om fødselsdager, romantisk weekend, skoleavslutning, feber, barnepass, hundepass, sydentur, graviditet, “jeg har mistet troen”, sykdom, jobb, “Jeg har meldt meg på og meldt meg av ved å si det til NN”…

Joda. Det så ut til å bli en trang tur. Men dette er hva supporterforeninger gjør. Vi drar på fotballkamp. Også nå.

Troppene samler seg på Fiasco og klokken tikker raskt mot 14:30 Nå kan vel ikke mer sprøtt skje? Joda, folk er forsinket. Det ringes, det sms’es og det deales. Vi skal vente. Problemet er at vi venter uten Buss. Pulsen går raskere. Vi ringer sjåføren og får virkelig kjenne at i dag er Murphys lov virkelig i støtet:

• Alt tar lengre tid, enn du tror.
• Alt som kan gå galt, vil gå galt.
• Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt. Følge: Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet.

Bengt, sjåføren, forteller at han er på vei til Valdres… Og at vikaren som skulle kjøre Fyrebussen, hadde knekt foten, med en golfkølle. Vikaren for vikaren, Tom, var på vei. Han var vel 15 minutter forsinket, anslo Bengt. Dette akademiske kvarteret kom og gikk. Alle våre som var forsinket, kommer på plass på Fiasco. Nå begynner nervøsiteten å melde seg hos de trofaste.
– “Nå kommer vi frem til stadion og så kjøper billetter mens det er avspark”
– “Helsike, hva gjør vi nå, går på pub?”
– “Vi har storskjerm på kontoret, vi tar drikken med dit og holder fest”
– “Helvete, nå kommer vi for sent til kamp!”
– “Kan ikkje du gjøre nåkke?”

Det er ikke lett å kontrollere desperate Brannsupportere, så Presidenten forsøkte å hale ut mer info fra Bengt. Intet svar. Endelig, en sms tikker inn, fem over tre. Bussen er der om 6-10 min. Kvart over tre, brekksladder Tom inn på plassen og BBØ strømmer inn på bussen. Flat pedal til Skien og fort gikk det!

Presidenten prøvde seg nok en gang med en Quiz og det ble igjen klart at han ikke har oversikten over enkelte vitale data omkring SK Brann. Når dette ble ryddet opp i, satt Fyrebussen igjen med et vinnerlag som vant et sett b-vitaminer til evig misunnelse fra resten av bussen. En time før kampstart parkerte bussen utenfor Skagerak Arena. Puben Fort Falkum ble inntatt i stor stil, med pils i begge nevene, var kampnervene godt på plass.

Nå kunne vel ikke mer gå galt? Joda. Etter 5 minutter vender pensjonisten Frode Johnsen opp i feltet, som han stod der alene, og dunker ballen i mål. 1-0. Dette blir dagen tenkte jeg. Kalasseier og nok et bortetap for Brann. Odd fører spillet, men Brann er farlig frempå på Corner. Etter litt klabb og babb klarer Pusic å nikke inn en utligning etter 20 minutter. 1-1 til pause. I andre omgang er det en dårlig fotballkamp, det flere feilpasninger her enn på en småguttekamp.

5 minutter før slutt slår Demir en krempasning til Barmen som bredsider ballen kontant i mål. 1-2, Brann har snudd det. Odd girer opp og presser Brann bakover. Brann holder stand. På overtid får Brann frispark på siden og det blir slått langt inn i feltet mot Pusic, alene mot 2 Oddspillere. Merkelig nok får han dempet ballen, godt hjulpet med hånden, før han dunker ballen i nettet. 1-3. Årets første borteseier. Fantastisk. Herlig. Supderduperoptimistisk lykke! Dette er det man lever for. Seier! Heia Brann!

Det ble en kjapp og lett tur hjem med fyrebussen. Obligatorisk stopp for pølse, pissing, prating og prøyk ble gjennomført med presisjon. Vel hjemme skiltes troppene, noen dro hjem og mange på byen. Dette måtte jo feires 😀 Kanonfotografen var som vanlig tilstede og foreviget begivenheten. Første borteseier i serien 2013!

Bit dere merke i dette: Brann taper aldri når Fyrebussen kjører!