Hater nff!

Opptakten var klassisk. Stemmen var intens, troen dirret i stemmen hans. Klokken var 03:14, vi drakk Caipirinha, vi var midtfjords og dansebandet hadde gått av scenen.
– “Vi gjør det. Vi tar fly til Haugesund. Vi drar til stadion, selv om vi ikke får billetter, så sitter vi på en pub i nabolaget og er tilstede når Brann snur det. Når Brann vinner årets første borteseier. Vi gjør det, er du med?”
Øynene mine svømmer og hodet suser. Det høres genialt ut.
– “Ja… Men kan vi se an formen, i morgen tidlig?”

Morgenen kom og vi var sjabre. Veldig. Dagen ble brukt til å samle krefter og enkelte BBØ’ere dro seg til Joes rundt kampstart. Kampen startet nervøst, og før vi kunne sagt kake stod det 1-0. Nordkvelle gir bort en corner, relativt upresset. Corner følger corner og Bamberg kommer på løp inn i feltet. Amin er ikke der og det blir mål.

Brann gir ikke opp og skaper sjanser. Likevel, det vil seg ikke. Om du så krydrer kampen med elendig dømming av Brage, teite kort og brutal keeper hos Haugesund så har du oppskriften på en dårlig dag på banen. Hatet mot nff når nye høyder i takt med frustrasjonen over Brann sin manglende fremgang.

En sms tikker inn. “Vinner vi ikke, er det din og min skyld” Faen. Brann sliter og her sitter vi. Det vil seg ikke. Det står 1-0 til pause. Nordkvelle blir byttet med Badji. Laget klarer seg bra i starten av andre. men etter et kvarter roter de det til igjen. Håndball av Søderlund, som “ingen” ser. Så forseres det langs kortlinja og 45 graders pasning ut til Bamberg og det er 2-0. Drittdommer. Hater Nff!

Svarer sms tilbake, “Min feil, hater Brage og nff. faen!” Klokka går fort når du ligger under. Det blir 90 og Amin får til et godt treff og voldsboksekeeperen fomler ballen i eget nett. 2-1 og det var det.

Vi skulle vært der. Vi skulle snudd det. Neste serieomgang venter bunnlaget Sandnes Ulf. På stadion. Brann “skal” vinne et slikt oppgjør. Men etter alle solemerker, så blir det nok en tragedie. Sandnes Ulf “må” vinne borte og Brann “må” tape hjemme. Skjer det på Stadion? Vi får vente i spenning. Ekte Lidelse Har Et Navn.