Ungt og friskt i Drammen

Det var en gjeng litt slagne BBØ’ere som samlet seg på Lauritz søndag ettermiddag. Tapet mot Hødd satt ennå i. Det gjorde ennå vondt. Det var mange av de samme ansiktene som hadde gledet seg på vei til Ulsteinvik, som nå gruet seg til møtet med serielederen. Godset og plastgress.

Regnet har vi med oss. Det var en fuktig kveld i Drammen. 100% luftfuktighet. Dommeren blåste igang og Brann la seg bakpå. Angrep etter angrep fosset frem mot Pjotr. Mer enn en gang så vi ballen i mål. Lengst bort fra bortetribunen, gjorde Brann sine spede forsøk. Sævarson kommer igjennom og skal sette den, men setter den over. Larsen treffer stanga, men det vil seg ikke. Godset eier første omgang og det står 0-0 til pause.

Vi har ikke troen. De unge på Brann gjør seg ikke bort. Den defensive taktikken er forståelig, men neglebitende for supportere som elsker å se laget sitt i angrep. Det gikk som det måtte gå. Sævarson ble med ett verdens sterkeste mann. Med et judogrep og en finte av en annen verden ser dommeren at han kaster han digre Kovacs i bakken som han hadde vært en filledukke. Vi andre ser Kovacs falle som en sekk. Drit og drag, 1-0 straffe Vilsvik.

Minutter senere kommer Vilsvik løs på kanten og legger hardt inn fremfor mål. Der venter Ola Kamara og vinner duellen med Johnson. 2-0. Greit nok, men Brann kunne fort ha scoret et mål eller to med bedre marginer.

Alt i alt, de unge spillerne på Brann gjorde seg ikke bort. Det er håp i hengende snøre. Gi de mer erfaring. La de ta nivået. La de bli trygge. Sesongen er på mange måter over. Midt på tabellen. Ute av cupen og ingen sjans til å få seg en europatur til høsten. La de unge vokse seg sterkere. Og la Norge komme til Republikken. Vi vil være klare.