BBØ ser på Adeccofotball
Kanonfotogrtaf André og undertegnede har laget denne reportasjen. Et dypdykk i en Brannsupporter sin hverdag. Livet er ikke bare en fest, det er også en dans på roser. Fortellingen starter mandag ettermiddag, i et av Oslos mange kontorbygg…
Hvorfor eksisterer det mandager? Alt mandagen kan by på er møter, saker, problemer, utfordringer, løsninger, utsettelser og enda flere møter. Kampbilletten er kjøpt fra Billetservice, printet ut og lagt i jakken. I sekken ligger drakt og skjerf. Jeg ser på klokken. Bli nå ferdig da for faen!
– Det e’ klart at ditt og datt passer sammen med snitt, smule og resten…
– Enig, da skriver du rapport om dette, du lager referat og du kaller inn til koordineringsmøte? Bra.
– Hvordan var ferien?
Jeg reiser meg, griper ned i sekken. Tar ut BBØ-skjerf og Branndrakt, type Umbro fra før krigen. Drar drakten over skjorten og henger skjerfet rundt halsen.
– Det var hyggelig, men nå må jeg gå og treffe noen. Snakkes i morgen.
De ser langt etter meg. Noen prøver seg med et heia Stabæk, men jeg er allerede langt nede i gangen.
Toget stanser på Nasjonal. Jeg går med radige skritt mot Joes. Der er hele gjengen, det hilses det skåles og det synges. Stemningen er på topp. Dette kan da ikke gå feil? Brann mot bunnlaget i Tippeligaen, det bør være game -set – match. Selv om humøret er på topp, hviler det en skygge av kampnerver i bunn.
Stabæk Support sin klare beskjed har sveiset gjengen sammen: Hold Dere Unna! Selv om rapporter kommer fra Onkel Blå om Branngjester og festlig stemning, vil vi ikke dra opp. Det synges høyere og høyere, klokken tikker mot 18 og det er klart for fyrebanen.
BBØ og tilreisende Brannsupportere fyller opp perrongen. Det ropes, det synges og det føles som det er vår stasjon, vår bane og vårt tog. Klokken 18:04 kommer fyrebane nummer 6., destinasjon Bekkestua. Vi ramler inn og gjør vognen til vår egen. Det drikkes øl, allsangen runger og de andre passasjerene ser beklemt på oss. Det sitter en og annen sjel med Stabækskjerf på toget, de kan bare se på.
Aldri har vel 20 minutter med tbanen tatt så kort tid. Et øyeblikk senere er vi på Bekkestua. Vi toger av, hilser på onkel i sivil, går syngende forbi den litt passive Onkel Blå og masjerer opp mot Nadderud. Ah, hvordan kunne jeg glemme dette stedet? Banen hvor dybdeoffside får en ny betydning og fasciliteter er kun et fremmedord.
Vi kommer oss stort sett uskadet inn på den borterste langsiden. Resten av Brannsupporterene fyller på i kikkertsvingen. Det er ca 600 supportere tilstede. BBØ-Broder Larsi hadde lagt ned litt arbeid på forhånd og laget banner: “Velkommen tilbake Huseklepp!” Nederste rad tro til som bannerholdere. Inn kommer lagene og kampnervene kan ikke slippe taket.
Den første halve timen er det jevnt. Stabæk har uflaks som ikke scorer, men slik er det gjerne når man sliter i motgang. Brann kjemper seg mer med i kampen mot slutten av omgangen. Ojo får et par kjempesjanser, tverrligger og god keeper hindrer tellende resultat. Det er Bentley det løsner for, han banker ballen i mål fra 5 meteren. Det påstås, av de som har sett dette på fjernsyn, at Askar stod i offside da han headet ned til Bentley… Vi som var der så bare mål.
Det blåses for pause og jeg er lettet. Kampnervene har tilsynelatende sluppet taket. Det hilses og prates. Stemningen er positiv. Og ja, vi kan ikke høre bønder synge. Etter pølsespisingen er unnagjort starter Brann andre omgang med å score. Demir fosser ned langs linjen, Sævarson bare dukker opp og setter ballen i mål. Rett i mot kikkertsvingen. Det er deilig å være her.
2-0, kan det holde helt inn. Min venn kampnerven vil ikke gi seg, vi er da Brann. Dette kan gå til h og vete med ekspressfart. Men nei, guttene står på. Luften har gått ut av Stabæk og Brann eier Nadderud.
– Nå må det gå veien!
– Nei, vent litt. Dette er Brann.
– Kom igjen da, vi leder.
– Jeg har holdt på med dette noen år. Vi ‘e Brann.
– Du ‘ekje Brannsupporter…
– Vent å se, får vi 3-0, da roer jeg meg…
– Heia Brann!
Huseklepp har blitt varm i trøyen og styrer mye av Brann sitt angrepsspill. Etter 6 minutter ut i andre omgang fører han ned mot venstre og gir til Bentley. Han forserer noen meter og skyter mot nærmeste hjørne. Keeper er Fomlesen selv og ballen går inn. Bentleys andre for dagen og 3-0.
Siden har Huseklepp en ball i noten, men blir i mine øyne noe tvilsomt vinket av for offside. Haugen har kommet inn for Bentley og gjør god figur. Etter 81 minutter vrir han en elegant ball til Huseklepp på venstresiden. Sandsligutten tar tre steg og skrur ballen inn i høyre hjørne. Han har kommet hjem.
Dommeren blåser av. 4-0 mot det neste adeccoligalaget var solid. Litt i overkant, men likevel. Det er herlig å se Brann vinne stort på bortebane. BBØ er en glad gjeng som tar banen til byen.
Noen utvalgte velger å feire med Brann etter kamp, andre feirer seieren på Joes. Selv takker jeg av før det er blitt tirsdag. Og alle var enige om at det var en fin fin tur.